Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Brukermedvirkning i pleie og omsorgssektoren

 

Denne rapporten omhandler brukermedvirkning innen kommunal helse- og omsorgssektor. Et hovedspørsmål i rapporten er hva brukermedvirkning innebærer innenfor denne sektoren. Et annet spørsmål er hvilken betydning brukermedvirkning har for kostnadene og kvaliteten på tjenestene.

Rapporten tar bl.a. opp spørsmålet om vi har reell brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren eller om det bærer preg av å være virkemidler uten reell betydning. Rapporten gir ikke noe entydig svar på dette spørsmålet, ikke minst fordi brukermedvirkning er svært mangfoldig og rommer mange ulike perspektiver og virkemidler. Rapporten viser imidlertid at det er en viss utbredelse av systemer for brukermedvirkning, men disse garanterer ikke nødvendigvis reell brukermedvirkning. Brukermedvirkning på individnivå bærer på sin side mer preg av brukerretting enn brukermedvirkning, dvs. at det er tjenesteyterne som forsøker å tilpasse tjenestene ved å tolke og forstå brukerne. Samtidig peker rapporten på at denne formen for brukermedvirkning ikke skal undervurderes. Dels har dette sammenheng med at det kanskje ikke finnes noen gode alternativer og dels fordi det stiller store krav til tjenesteyterens evne til innlevelse, erfaring og kompetanse.

Et tilgrenset spørsmål er hvordan brukermedvirkning kan praktiseres i forhold til pasientgrupper som ikke har evner eller forutsetninger til å ta beslutninger på egne vegne. Innenfor eldreomsorgen finner vi at store grupper faller inn under denne kategorien, spesielt blant de demente. Både litteraturgjennomgangen og våre egne kvalitative undersøkelser har vist at slike situasjoner håndteres ved hjelp av det vi har kalt brukerretting. På den ene siden innebærer dette en form for brukermedvirkning som består i å tolke og forstå brukerne. På den andre siden innebærer det også, i spesielle situasjoner, å bruke overtalelser og andre metoder, men da som et alternativ til tvang eller til at pasienten skader seg.

Rapporten stiller også spørsmålet om brukermedvirkning bidrar til at tjenestene blir mer kostnadseffektive i den forstand at det bidrar til en mer optimal prioritering, eller til at tjenestene utføres på en bedre måte. Verken litteraturgjennomgangen eller våre egne empiriske undersøkelser gir grunnlag for å konkludere i den retningen. Samtidig er det rimelig å anta at disse analysene ikke fanger opp alle – og kanskje de mest relevante – formene for medvirkning som foregår innenfor helse- og omsorgssektoren.

Denne rapporten danner også grunnlag for utvikling av et debattopplegg om brukermedvirkning i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Med utgangspunkt i intervjuer med ulike deler av tjenesten, presenteres her historier om hvordan brukermedvirkning arter seg, hva slags utfordringer brukermedvirkning kan representere og hvordan det er mulig å gjøre brukermedvirkning reell. Debattopplegget er utgitt i en egen publikasjon utgitt av KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon).