Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Satser og utmålt beløp.

Hva er sosialhjelpsnivået?


Bakgrunnen for denne analysen er en tidligere undersøkelse som har vist at det er lite samsvar mellom kommunenes sosialhjelpssatser og utmålt sosialhjelp (se Brandtzæg m. fl. Rapport nr 232 fra Telemarksforsking (2006). Det har imidlertid vært en del usikkerhet knyttet til beregningen av faktisk utmålt sosialhjelp i den nevnte undersøkelsen. Usikkerheten har vært knyttet til boutgifter og rapportering av utbetalt sosialhjelp og bostøtte. I denne rapporten har vi derfor gjennomført nye beregninger der vi har forsøkt å ta hensyn til disse svakhetene. De nye beregningene viser fortsatt at det er liten sammenheng mellom den kommunale satsen og utmålt beløp og bekrefter dermed konklusjonene fra Brandtzæg m.fl. Vi finner en slik sammenheng i perioden 1999 til 2001, men det ser ut til at den statlige normen som ble innført i 2001, har bidratt til å forstyrre denne sammenhengen. I perioden etter 2001 kan vi ikke se at satsen, i gjennomsnitt, påvirker det utmålte beløpet. Dermed mener vi også at de kommunale satsene jevnt over ikke reflekterer det reelle sosialhjelpsnivået. Dette setter spørsmålstegn ved nytten av å sammenligne satsene på tvers av kommuner. Det har også betydning for effekten man kan forvente av en eventuell innføring av en minstesats. Uten at en slik minstesats også innebærer en standardisering av hele stønadsutmålingen, er det stor fare for at minstesatsen ikke vil få en effekt på det reelle stønadsnivået.

Problemene med sosialhjelpsstatistikken og praksis rundt bostøtte og trygd er reell, men analysene sannsynliggjør at dette ikke er avgjørende for hovedresultatene. Resultatene endres i liten grad når vi fjerner personer som mottar bostøtte og trygdeoverføringer fra utvalget. Surveyen vi gjennomførte overfor sosialetaten i kommunene klarer ikke å fange opp alle aspekter ved problemstillingene, men underbygger inntrykket av at praksis varierer. Uansett variasjon i praksis mener vi at vi ikke kan få en fullstendig løsning på problemene med transportering av bostøtte og trygdeutbetalinger uten at Kostrainstruksen endres fra bruttoføring til nettoføring, eventuelt at begge størrelser rapporteres.

Når det gjelder andre kommunale forhold som påvirker sosialhjelpsnivået, finner vi at det er stor forskjell om vi ser på satsen eller utmålt beløp. Mens kommuner med høye kommuneinntekter har høyere satser, ser det ikke ut til at de i samme grad har høyere utmålt beløp, og mens høy personinntekt i kommunen gir lavere satser, påvirker personinntekten utmålt beløp i motsatt retning. Kommuner med høyere arbeidsledighet har lavere satser, mens det utmålte beløpet er svakt høyere. Dette tyder på at satser og utmålt beløp er svært forskjellige størrelser som ikke ser ut til å finne sitt nivå gjennom samme prosess. Den eneste faktoren vi har funnet som tydelig påvirker både satsen og utmålt beløp i samme retning, er den politiske sammensetningen av kommunestyret. En stor andel politikere fra partiene på venstresiden, gir både høyere sats og høyere utmålt beløp.